Vedtekter for kirkegården i Askim

 

gitt i medhold av lov av 7. Juni 1996 nr. 32 om kirkegårder,

kremasjon og gravferd (gravferdsloven) § 21.

 

Vedtatt av Askim kirkelige fellesråd 06.09.2010.

Godkjent av Borg bispedømmeråd ………..

 

 

§ 1  Kirkegårdstilhørighet

Avdøde personer innen kommunen skal gravlegges på den kirkegård de sokner til, forutsatt at de ikke gravlegges i en annen kommune.

 

§ 2  Fredningstid og festetid

Generell fredningstid:

Fredningstid for urnegraver er 20 år.

Fredningstid for kistegraver er 20 år.

Festetiden for nye graver er 20 år, for eldre graver er festetiden 5, 10, 15 eller 20 år.

 

§ 3  Feste av grav

Når kistegrav tas i bruk, er det anledning til å feste en grav ved siden av og etter avtale med kirkevergen ekstra grav i tillegg når behovet tilsier det. Disse gravene utgjør da et gravsted.

Ved bruk av urnegrav kan det ikke festes grav ved siden av. Når festetiden er ute, kan gravstedet festes for nye 20 år. Når det er gått 60 år etter siste gravlegging, kan festet ikke fornyes uten etter spesielt samtykke fra kirkevergen. I god tid før festetiden er ute skal festeren varsles. Er festet ikke blitt fornyet innen 6 måneder etter forfall, faller gravstedet tilbake til kirkegården.

Dersom den ansvarliges eller festerens samtykke til bruk av grav ikke kan innhentes, kan kirkelig fellesråd ta avgjørelse om gravlegging.

Fester plikter å melde adresseforandring.

 

§ 4  Grav og gravminne

Kirkegårdsbetjeningen vil besørge graven planert og tilsådd etter gravlegging. Montering av gravminne kan skje når nødvendig synking har funnet sted, tidligst etter 6 måneder. Unntatt fra 6 månedsregelen er urnegraver. I mellomtida ordner begravelsesbyrå med et merke hvor avdødes navn settes på. På grunn av grunnforhold ved Askim kirkegård kan det ikke gravlegges i 2 nivåer, det vil si dobbel dybde. Dette gjelder også graver hvor det tidligere er gravd dobbel dybde. På nytt festet gravsted plasseres gravminne i bakkant av den graven som først er tatt i bruk og blir stående der for godt.

 

§ 5  Plantefelt

Foran gravminnet er det anledning til å opparbeide et plantefelt i høyde med bakken omkring. Det må ikke være bredere enn gravminnets bredde. Det kan ikke stikke lengre fram enn 60 cm, målt fra gravminnets bakkant. Det kan ikke plantes vekster som overstiger gravminnets høyde eller går utover plantefeltet.

Det er ikke anledning til å bruke faste dekorgjenstander i plantefeltet. Løse dekorgjenstander skal fjernes etter bruk. Kirkegårdsbetjeningen har ikke ansvar for dekorgjenstander i blomsterbed som blir ødelagt under arbeid på kirkegården.

Det er anledning til å ramme inn plantefeltet med natursteinskant som flukter med terrenget omkring. I så fall må ikke natursteinskanten være bredere enn 85cm på kistegrav og 75 cm på urnegrav. Dersom det ikke er aktuelt å ha plantefelt, skal det være gress på alle sider av gravminnet.

 

§ 6  Plantemateriale

Planter, kranser og liknende materiale som brukes ved gravferd eller ved pynting av grav og som ender som avfall, skal i sin helhet være komposterbart.

 

§ 7  Stell av grav

Enhver gravfester har rett og plikt til å stelle den grav han har ansvaret for. Plantefelt som ikke beplantes og stelles skal tilsåes av den ansvarlige eller blir tilsådd av kirkegårdsbetjeningen.

 

§ 8  Gravlegat

Ved innbetaling av et bestemt beløp fra ansvarlig til et gravlegat, vil kirkegårdsmyndighetene overta ansvar for planting og stell av graven. Gravlegatet forvaltes av kirkevergen som legatbestyrer. Det innbetalte beløp med tillegg av renter skal dekke utgiftene til vanlig stell av gravstedet. Det opprettes i hvert enkelt tilfelle en legatavtale.

Gravlegat kan ikke opprettes med lengre varighet enn festetiden. Dersom det i legatperioden oppstår slike økonomiske forhold at midlene ikke strekker til, skal legatbestyreren gi melding om dette til den ansvarlige eller festeren. Da er det anledning til å øke legatet slik at det varer tiden ut. I motsatt fall vil vedlikeholdet opphøre når midlene er oppbrukt.

Skulle det være midler igjen av legatet når tiden er ute, blir disse å anvende av kirkelig fellesråd til alminnelig forskjønnelse av kirkegården.

Gravlegatene forvaltes felles, men legatbestyrer fører eget regnskap for hvert legat som revideres årlig. Det er av legatmidlene anledning til å beregne provisjon for administrasjon og revisjon.

 

§ 9  Bårerom

Bårerom disponeres av kirkelig fellesråd og skal brukes til oppbevaring av døde i tiden fram til gravferden. Ingen har adgang uten tillatelse. Liksyning kan bare finne sted etter samtykke fra den som sørger for gravferden og er kirkegårdsbetjeningen uvedkommende.

 

§ 10  Næringsvirksomhet

Næringsdrivende som ønsker å drive virksomhet på kirkegården, skal innhente tillatelse fra kirkelig fellesråd. Tillatelsen kan tilbakekalles dersom vedkommende ikke retter seg etter de regler som gjelder. Slik virksomhet kan bare omfatte montering og vedlikehold av gravminner og planting og stell på graver.

Kirkegårdsbetjeningen kan ikke mot godtgjørelse utføre tjenester for private eller næringsdrivende. De kan heller ikke engasjere seg i salg av varer eller tjenester som har med kirkegården å gjøre.

Powered by Cornerstone